søndag, september 15, 2019
 



Fornøyd med å bo i passivhus



De som bor i passivhusene som er undersøkt i forskningsprosjektet EBLE har høye forventninger til både inneklima og komfort. Beboerne er stort sett fornøyd med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter. Illustrasjonsbilde: Lars Kristian Aalgard

 

Frykten for dårlig inneklima og fuktproblemer i passivhus er ubegrunnet, viser forskningsprosjektet EBLE. 74 nye boliger flere steder i landet har blitt undersøkt. SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet.


Siden de første passivhusene ble bygget i Norge for om lag ti år siden, har det ikke manglet på skepsis til denne måten å bygge på. Passivhus er ekstra godt isolert, og de lekker lite luft og varme til omgivelsene. ¬Innvendingene fra boligkjøpere, boligbyggere og ulike eksperter handler om at dette vil gi flere fuktskader, dårlig innemiljø og dårlig helse.
Dette var bakteppet da Lavenergiprogrammet i 2011 tok initiativ til forskningsprosjektet EBLE, som sammenligner en rekke passivhus med «vanlige» nye boliger.
 
Her er seks viktige resultater fra forskningsprosjektet:


#1: Fornøyde med innetemperaturen
Intervjuene viser at beboerne har høye forventninger til både inneklima og komfort, og disse forventningene innfris til stor grad. Beboerne er i hovedsak fornøyde med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter.

#2: Ønsker 22-24 °C i oppholdsrom, 15-19 °C på soverom
Alle unntatt én av beboerne som ble intervjuet ønsket temperatur på 22 til 24 °C i oppholdsrom. Det er høyere enn det som brukes til å beregne oppvarmingsbehov for nye boliger (21 °C på dagtid og 19 °C på natta). De fleste ønsker lavere temperatur om natta; 15 til 19 °C. Om lag halvparten av beboerne opplyser om at de sover med åpent soveromsvindu, delvis for å få det kaldere og delvis av gammel vane. Andre opplever at det ikke trengs, fordi luftkvaliteten holder seg jevnt bra gjennom natta. Dette støttes av forskernes målinger av CO2-innholdet i inneluften.

# 3: Passivhus er ikke plagsomt varme
Siden passivhus er godt isolert for å holde på varmen, har mange fryktet at de vil bli for varme om sommeren. Beboerne opplever ikke overoppheting som noe stort problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt hvis soverommet blir for varmt. Utvendig solavskjerming reduserer faren for at passivhusene blir for varme om sommeren. Det viser både målinger og intervjuer gjort i dette prosjektet.

# 4: Luftkvaliteten jevnt over bra, men det er delvis tørr luft om vinteren
De fleste beboerne var positivt overrasket over mengden friskluft og luftkvalitet, både i passivhusene og i de vanlige boligene. Begge har balansert ventilasjon. Noen opplever at lufta blir for tørr i perioder om vinteren, og dette bekreftes stort sett av målinger.
Samtidig viser målingene av relativ fuktighet lave verdier for noen boliger uten at beboerne reagerer på det. Problemer med tørr luft om vinteren gjelder ikke bare i passivhus. Beboere med erfaring fra boliger med balansert ventilasjon, hadde også opplevd det samme der.

# 5: Passivhus kan bygges trygt, uten fuktproblemer
En del av skepsisen til passivhus har handlet om at fukt kan bli lukket inne i de godt isolerte konstruksjonene og gi fuktproblemer og muggvekst. Utbyggerne har hatt strenge krav til kvalitetssikring for å håndtere passivhuskravene, og de mener det har økt kvaliteten på byggene.
Trefuktighet ble målt i konstruksjonen i sju boliger, og ingen av dem hadde fuktproblemer. Dette viser at standard måter å bygge på kan brukes for passivhus, uten at det gir problemer med fuktighet i konstruksjonene.

# 6: Energibruken er ca. 30 % lavere i passivhusene

Energibruken i passivhus har vært omdiskutert; flere undersøkelser fra andre land viser at de bruker mer enn beregnet. Målinger i EBLE-prosjektet viser at:

• Energibruk til oppvarming er høyere enn beregnet for passivhus – men også for de andre boligene.
I gjennomsnitt er beregnet behov 23 % lavere for passivhus og 4 % lavere enn beregnet for TEK10-boligene. Noe av forskjellen handler om hvordan beboerne bruker boligen sin – for eksempel foretrekker de fleste høyere innetemperatur enn det som brukes i beregningene. (Se # 2).

• Ikke overraskende påvirker beboernes atferd og vaner hvor mye energi de bruker i boligen sin.
En passivhus-beboer som har det ekstra varmt inne, har mange duppeditter, aldri slår av lyset, vil bruke mer energi enn en beboer som er bevisst på energibruken. Men en slik beboer vil bruke mindre energi i et passivhus enn i en vanlig bolig: I gjennomsnitt bruker de som bor i passivhus-boligene i dette prosjektet ca. 30 % mindre energi enn de som bor i TEK10-boligene.
 
Ønsker du å vite mer om forskningsprosjektet?

På nettsiden for forskningsprosjektet EBLE finner du mer informasjon om hvilke målinger som er gjort, du finner rapporter fra forskningsprosjektet og foredrag forskerne i SINTEF Byggforsk holdt underveis i prosjektet.

Slik gikk forskerne fram

SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. Forskerne har sammenlignet

• 64 passivhus-boliger (fra sju ulike prosjekter flere steder i landet) med

• 10 nye boliger (fra to prosjekter) bygget etter den byggtekniske forskriften som gjaldt fram til 2016 (TEK10-boliger).

Forskerne har målt energibruk, innetemperatur og luftfuktighet. I noen boliger målte vi også CO2-konsentrasjon på soverommet, og i sju boliger fuktighet i trekonstruksjonen.
Foruten målinger har forskerne intervjuet 38 beboere om hvordan de opplever sin bolig. I tillegg intervjuet forskerne en rekke nøkkelpersoner i byggeprosessen om deres erfaringer med å bygge passivhus.




Passivhus.jpg

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer
Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer


Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer
Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer


Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer
Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse
– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige ... les mer

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye ... les mer
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Landskapsarkitekter har mange blå-grønne verktøy og lang erfaring som kommer til nytte i forbindelse med klimaendringene og som kan bidra til det ... les mer

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bli bedre på digitalisering
Byggenæringens Landsforening (BNL) tror større mangfold vil bidra til å gjøre bransjen mer rustet for fremtiden. Men må også bli flinkere til å ta i ... les mer
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men ... les mer




Tre har fått sin renessanse i byggebransjen
Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...

Boligpolitikk med uheldige utslag
Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Regjeringen digitaliserer bolighandelen
Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden

100 år med landskapsarkitektur
Byggenæringen passerer 500 milliarder

Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...
Boligsalget 12% ned i mai

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før
Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"

Årets boligprosjekter er kåret
Du får det du betaler for

Viktig steg mot campussamling på NTNU
Arrangerer Architect@work for første gang i Oslo

Her er de nominerte til årets boligprosjekt 2019
Statsbygg lanserer ny miljøstrategi

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no