tirsdag, januar 21, 2020
 



Fornøyd med å bo i passivhus



De som bor i passivhusene som er undersøkt i forskningsprosjektet EBLE har høye forventninger til både inneklima og komfort. Beboerne er stort sett fornøyd med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter. Illustrasjonsbilde: Lars Kristian Aalgard

 

Frykten for dårlig inneklima og fuktproblemer i passivhus er ubegrunnet, viser forskningsprosjektet EBLE. 74 nye boliger flere steder i landet har blitt undersøkt. SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet.


Siden de første passivhusene ble bygget i Norge for om lag ti år siden, har det ikke manglet på skepsis til denne måten å bygge på. Passivhus er ekstra godt isolert, og de lekker lite luft og varme til omgivelsene. ¬Innvendingene fra boligkjøpere, boligbyggere og ulike eksperter handler om at dette vil gi flere fuktskader, dårlig innemiljø og dårlig helse.
Dette var bakteppet da Lavenergiprogrammet i 2011 tok initiativ til forskningsprosjektet EBLE, som sammenligner en rekke passivhus med «vanlige» nye boliger.
 
Her er seks viktige resultater fra forskningsprosjektet:


#1: Fornøyde med innetemperaturen
Intervjuene viser at beboerne har høye forventninger til både inneklima og komfort, og disse forventningene innfris til stor grad. Beboerne er i hovedsak fornøyde med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter.

#2: Ønsker 22-24 °C i oppholdsrom, 15-19 °C på soverom
Alle unntatt én av beboerne som ble intervjuet ønsket temperatur på 22 til 24 °C i oppholdsrom. Det er høyere enn det som brukes til å beregne oppvarmingsbehov for nye boliger (21 °C på dagtid og 19 °C på natta). De fleste ønsker lavere temperatur om natta; 15 til 19 °C. Om lag halvparten av beboerne opplyser om at de sover med åpent soveromsvindu, delvis for å få det kaldere og delvis av gammel vane. Andre opplever at det ikke trengs, fordi luftkvaliteten holder seg jevnt bra gjennom natta. Dette støttes av forskernes målinger av CO2-innholdet i inneluften.

# 3: Passivhus er ikke plagsomt varme
Siden passivhus er godt isolert for å holde på varmen, har mange fryktet at de vil bli for varme om sommeren. Beboerne opplever ikke overoppheting som noe stort problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt hvis soverommet blir for varmt. Utvendig solavskjerming reduserer faren for at passivhusene blir for varme om sommeren. Det viser både målinger og intervjuer gjort i dette prosjektet.

# 4: Luftkvaliteten jevnt over bra, men det er delvis tørr luft om vinteren
De fleste beboerne var positivt overrasket over mengden friskluft og luftkvalitet, både i passivhusene og i de vanlige boligene. Begge har balansert ventilasjon. Noen opplever at lufta blir for tørr i perioder om vinteren, og dette bekreftes stort sett av målinger.
Samtidig viser målingene av relativ fuktighet lave verdier for noen boliger uten at beboerne reagerer på det. Problemer med tørr luft om vinteren gjelder ikke bare i passivhus. Beboere med erfaring fra boliger med balansert ventilasjon, hadde også opplevd det samme der.

# 5: Passivhus kan bygges trygt, uten fuktproblemer
En del av skepsisen til passivhus har handlet om at fukt kan bli lukket inne i de godt isolerte konstruksjonene og gi fuktproblemer og muggvekst. Utbyggerne har hatt strenge krav til kvalitetssikring for å håndtere passivhuskravene, og de mener det har økt kvaliteten på byggene.
Trefuktighet ble målt i konstruksjonen i sju boliger, og ingen av dem hadde fuktproblemer. Dette viser at standard måter å bygge på kan brukes for passivhus, uten at det gir problemer med fuktighet i konstruksjonene.

# 6: Energibruken er ca. 30 % lavere i passivhusene

Energibruken i passivhus har vært omdiskutert; flere undersøkelser fra andre land viser at de bruker mer enn beregnet. Målinger i EBLE-prosjektet viser at:

• Energibruk til oppvarming er høyere enn beregnet for passivhus – men også for de andre boligene.
I gjennomsnitt er beregnet behov 23 % lavere for passivhus og 4 % lavere enn beregnet for TEK10-boligene. Noe av forskjellen handler om hvordan beboerne bruker boligen sin – for eksempel foretrekker de fleste høyere innetemperatur enn det som brukes i beregningene. (Se # 2).

• Ikke overraskende påvirker beboernes atferd og vaner hvor mye energi de bruker i boligen sin.
En passivhus-beboer som har det ekstra varmt inne, har mange duppeditter, aldri slår av lyset, vil bruke mer energi enn en beboer som er bevisst på energibruken. Men en slik beboer vil bruke mindre energi i et passivhus enn i en vanlig bolig: I gjennomsnitt bruker de som bor i passivhus-boligene i dette prosjektet ca. 30 % mindre energi enn de som bor i TEK10-boligene.
 
Ønsker du å vite mer om forskningsprosjektet?

På nettsiden for forskningsprosjektet EBLE finner du mer informasjon om hvilke målinger som er gjort, du finner rapporter fra forskningsprosjektet og foredrag forskerne i SINTEF Byggforsk holdt underveis i prosjektet.

Slik gikk forskerne fram

SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. Forskerne har sammenlignet

• 64 passivhus-boliger (fra sju ulike prosjekter flere steder i landet) med

• 10 nye boliger (fra to prosjekter) bygget etter den byggtekniske forskriften som gjaldt fram til 2016 (TEK10-boliger).

Forskerne har målt energibruk, innetemperatur og luftfuktighet. I noen boliger målte vi også CO2-konsentrasjon på soverommet, og i sju boliger fuktighet i trekonstruksjonen.
Foruten målinger har forskerne intervjuet 38 beboere om hvordan de opplever sin bolig. I tillegg intervjuet forskerne en rekke nøkkelpersoner i byggeprosessen om deres erfaringer med å bygge passivhus.




Passivhus.jpg

En av fem bedrifter rammet av tyverier fra byggeplass
En av fem bedrifter i den utførende delen av byggenæringen er blitt rammet av tyverier fra byggeplass det siste halvåret. Det viser en fersk ... les mer
Bygger unikt kunstsenter i Trondheim
Veidekke har skrevet kontrakt med Kjøpsmannsgata Ung Kunst AS om å bygge et miljøsertifisert kunstsenter i Trondheim sentrum initiert og finansiert av ... les mer


Skal videreutvikle Jåttåvegen til Nordens mest attraktive bydel.
Entra, Camar Eiendom og OBOS er valgt som partnere for videreutvikling i Jåttåvågen.

... les mer
KLP kjøper kontorbygg i København for 1,5 mrd.
KLP Eiendom har inngått avtale med Langebro Eiendom Aps om å kjøpe Weidekampsgade 12-16. Det er de norske familieselskapene Hathon Eiendom AS og ... les mer


Bygger skole og idrettshall i Sverige
AF Gruppens svenske datterselskap HMB Construction har inngått en avtale med ... les mer
Med ny kvalitetssikring av isolerglass
Vikeså Glassindustri AS har investert i en glasskanner som skal sikre kontinuerlig høy kvalitet på isolerglass som leveres ut til kundene. – Dette ... les mer

Hugger ned skepsis mot massivtre
Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre. Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det ... les mer
Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer
Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer

Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer
LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer




Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
Sammensetning på norske byggeplasser er i endring

God butikk å tenke miljø
Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden

Etterslep av vedlikehold i kommunene
Positive utsikter for byggenæringen

Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Det gjelder å være enda smartere

Satser på ny batteriteknologi
Bygg smart for gjenbruk

Byggebransjen vil møte sterkere krav
Trengs det en regelendring for rehabilitering?

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...

Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart
Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet

Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no