Landskap for lekende voksne vinner Statsbyggpris
LEK Vinneroppgaven tar for seg et 890 meter langt grøntareal langs Nitelva i Lillestrøm. Foto: Pia Insulan
Man blir aldri for gammel for å leke, mener Pia Insulán. Ideene hennes for elvebredden i Lillestrøm gjør henne til årets vinner av Statsbyggs studentpris innen landskapsarkitektur.
– Etter at jeg startet å danse for et par år siden begynte fargene å strømme tilbake. Jeg fant tilbake til leken i meg. Det var da jeg forstod hvilken styrke som finnes i leken, og hvordan den kan være en drivkraft gjennom vanskelige perioder. Leken bor i oss alle, skriver Pia Insulán i forordet til masteroppgaven sin ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
I vinneroppgaven tar hun for seg et 890 meter langt grøntareal langs Nitelva sør for NOVA spektrum (Norges varemesse) i Lillestrøm, som i dag oppleves bortglemt og utilgjengelig.
Her deler hun landskapet inn i sju områder, som skal bidra til en variasjon av lek og sanseinntrykk – ikke for barn, men for voksne. Forbi lydkunst, bobledyr, barfotparker og naturlige variasjoner i terrenget kan du balansere, klatre, skli, se på fugler, bade, plukke blomster eller bare legge deg ned i gresset og dagdrømme.
Utgangspunktet for lek som tema er at det i dag finnes få offentlig tilgjengelige arenaer der voksne kan få leke og utfolde seg. Insulan understreker at det ikke er snakk om en lekeplass, men noe mindre statisk. Et sted fritt for stress, krav og prestasjon.
– Oppgaven skapte stor begeistring i juryen, både med sine lekne form, flotte illustrasjoner, uvanlige tematikk og for det gode og gjennomarbeidete designforslaget. Kandidaten har arbeidet med et viktig og nyskapende tema – omgivelser skapt for det lekende voksne mennesket. Det voksne perspektivet og den egenutviklede metodikken gjør oppgaven helt særegen, sier juryleder og seniorlandskapsarkitekt Else Bingen Sande i Statsbygg.
De to andre nominerte til prisen var Benedicte Nordhaug og Elin Karoline Harstad. Nordhaug skrev om landskapsarkitekturfagets bidrag i klima- og naturkrisen, mens Harstad fokuserte på hvordan menneskelig aktivitet kan samspille med og beskytte kystøkologien.
