Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av krafta vår er vesentlig for at vi skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. For at vi skal lykkes med en storstilt satsing på energieffektivisering trenger vi summen av mange tiltak. Regjeringens handlingsplan viser en styrket innsats i energieffektiviseringsarbeidet i alle deler av norsk økonomi.

— Nå legger regjeringen frem Norges første handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med energieffektivisering, et arbeid som i mange år ikke har blitt prioritert høyt nok. Nå styrkes innsatsen og regjeringen setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tida som kommer, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Energieffektivisering reduserer energiutgiftene til folk og næringsliv. Energieffektivisering bidrar også til å dempe veksten i kraftforbruket og styrker dermed forsyningssikkerheten. Samtidig reduseres behovet for ny utbygging av produksjon og nett som gir mindre inngrep i natur og miljø.

— Når vi kutter utslipp og omstiller samfunnet vårt får vi et økende behov for mer kraft og elektrisitet. Det fine med å energieffektivisere er at strømmen vi sparer raskt kan brukes annerledes og mer effektivt. Effektiv energibruk er avgjørende for å få til raske utslippskutt, samtidig som det reduserer behovet for å bygge ny kraft i urørt natur, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
 
I handlingsplanen varsler regjeringen at satsingen for å utløse mer energieffektivisering skal styrkes, blant annet gjennom særskilte krav, styrking av eksisterende støtteordninger og målrettede informasjonstiltak.

I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen:

• Å øke bevilgningen til Enovas arbeid med energieffektivisering med 180 millioner kroner.

• Å videreføre og styrke Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg til 300 millioner kroner.

• Å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken med til sammen 15 millioner kroner for å styrke deres arbeid med energieffektivisering.

— Regjeringen er opptatt av at staten skal gå foran og vise vei. Virkemiddelapparatet skal støtte opp om gode energitiltak, men beslutningene om energieffektivisering tas i all hovedsak ute hos ulike aktører. Her er det mange som må gjøre en innsats, både i stat, kommune, næringsliv og husholdninger, sier Aasland.

I handlingsplanen presenteres en rekke konkrete tiltak for energieffektivisering, herunder:

• Regjeringen klargjør hvordan energieffektiviseringsmålene skal følges opp og vil sørge for en tydelig ansvarsfordeling i myndighetsapparatet. NVE skal blant annet arbeide for å øke kvaliteten i data og analyser om energibruk og bistå i arbeidet for energieffektivisering i ulike sektorer.

• Regjeringen vil stille egne krav til energieffektivitet i statlige innkjøp og drift. Det tas sikte på at kravene ferdigstilles i løpet av 2023.

• Nye statlige byggeprosjekter skal heretter planlegges og gjennomføres med en energistandard som minimum holder passivhusstandard. Når det er lønnsømt over investeringens levetid, skal byggeprosjekter i statlig sivil sektor også inkludere lokal fornybar energiproduksjon, inkludert fjernvarme og overskuddsvarme

• Regjeringen vil gjennomgå byggteknisk forskrift (TEK) og byggesaksforskriften. Mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg, skal utredes.

• Regjeringen vil forbedre energimerkeordningen, blant annet med sikte på å bli mer relevant for eksisterende bygg og at oppvarmingsløsninger som samspiller godt med kraftsystemet premieres.

• Regjeringen vil lage et energiregnskap for kommunene og bidra til faglig støtte fra energimyndighetene for å bygge opp under kommunenes viktige arbeid med energieffektivisering, herunder etablere et eget kompetanseforum for erfaringsutveksling mellom kommuner.

• Regjeringen vil følge opp mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030 og be NVE utrede et mål om redusert strømforbruk på 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015

• Regjeringen vil stille krav til de som bruker mest energi i industri og andre store foretak, som krav til energikartlegging og bruk av overskuddsvarme. Vi vil blant annet utrede om flere anlegg skal omfattes av krav om å gjennomføre kost-nytteanalyse av utnyttelse av overskuddsvarme og utrede strengere krav om gjennomføring av lønnsomme tiltak.

Bakgrunn
Norge har et nasjonalt mål om å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030, jf. Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030. Energiintensitet er en indikator på hvor mye energi vi bruker sammenlignet med verdiskapningen, og måles ved energibruk dividert på bruttonasjonalprodukt.
Fra 2015 til 2022 har innenlands energiforbruk økt med 1,7 prosent. I samme periode har BNP for Fastlands-Norge økt med 13,3 prosent, noe som har gitt en forbedring i energiintensiteten på rundt 10 prosent siden 2015. En styrket innsats er nødvendig for å nå målet på 30 prosent, og grunnlaget for det legges i denne handlingsplanen.
Stortinget har fastsatt et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg. Regjeringen vil nå vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet framover. Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg.