torsdag, desember 12, 2019
 



Det gjelder å være enda smartere



– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som alle kan forholde seg til.

Kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge sier med dette at byer og kommuner trenger å bli enda smartere: Nemlig ved å innse at man bør arbeide med et felles standardisert sett med dataplattformer som alle kan koble seg på. En slik arbeidsform vil gi svært mange synergier, og overraskende nok har langt fra alle kommuner som ønsker å utvikle smarte systemer for sitt område, valgt å gjøre akkurat dette.

Egne løsninger

– Hvorfor tror du at dette skjer?

– Det er ikke så godt å si. Vi må imidlertid innrømme at vi gjerne skulle hatt en bedre kommunikasjon med flere kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS) om dette. For oss er det ganske så selvinnlysende at det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen. Vi ønsker også mer involvering fra flere kommuner i arbeidet med å utvikle nye standarder på området.

– Kan du si litt om hvorfor dette er viktig?

– Ja, og dette kommer vi som sagt også til å ta opp på vårt seminar, som vi arrangerer i samarbeid med Integra, ITS Norge og BuildingSMART Norge. Vi kommer til å få høre daglig leder i SmartCity Bærum, Unni Larsen, fortelle om hvilke ambisjoner Bærum har på dette feltet. Så kommer tre bedrifter til å fortelle om hvilke løsninger de kan bidra med, og deretter er det administrerende direktør Jacob Mehus sin tur. Han kommer til å fortelle nettopp om verdien av felles standarder for det smarte samfunnet, sier hun. Deretter får de fremmøtte muligheter til å stille spørsmål digitalt, og det vil forhåpentlig bli en spennende meningsutveksling og informasjonsdeling.

Innovasjon

– Kan det ikke være slik at lokale løsninger må kunne variere noe?

– De kan variere svært mye når det gjelder hvilke tjenester og konkrete lokale løsninger man ønsker seg. Men dette er ofte tjenester som ikke finnes enda, og som altså krever større eller mindre grad av innovasjon for å kunne settes ut i livet. Og her er vi ved selve poenget: Dersom alle bruker samme standarder for grunnstrukturen i sitt smarte data-arbeid, vil alle for det første kunne lære av hverandre, dele erfaringer og ikke minst ha det samme grunnlaget for innovasjon. Det vil være store gevinster å hente på dette, og samtidig enkelt å utvikle lokale løsninger som for sluttbrukerne kan fremstå som ganske så forskjellig.

– Det er altså en misforståelse å tro at man trenger å utvikle helt egne og proprietære systemer for å gjøre en god jobb på dette feltet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Jeg vil nesten si tvert om: Man gjør en langt bedre jobb dersom man vedtar å bruke vedtatte internasjonale og nasjonale standarder, slik at alle har det samme utgangspunktet. Framtidens byer krever smart infrastruktur og sømløs integrasjon mellom systemer. Det vil jo for eksempel være utenkelig å slippe førerløse biler ut på veien som ikke interagerer med andre trafikanter, trafikkskilting, rutetabeller eller kartinformasjon, for å si det slik.

– Med økt mobilitet der folk beveger seg mellom kommuner og systemer er det helt nødvendig at systemene kommuniserer og felles standarder er nødvendig for å få til dette i praksis. Dette skaper forutsigbarhet og forenkler hverdagen for innbyggerne.

Tilgjengelig

– Men er disse standardiserte plattformene tilgjengelig per i dag?

– Ja, en god del er det, og her skal man være klar over at Norge er langt framme. Det er vi på flere standardiseringsområder, for eksempel når det gjelder BIM (Bygg) og ITS (Transport). Nå kommer det norske (NS) og internasjonale standarder nær sagt på løpende bånd på felter som er viktige for smarte byer og kommuner. I regi av Standard Norge, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utvikler vi åpne standarder som alle kan bruke. Og alle typer virksomheter – både store og små selskaper, offentlige og private – kan bidra i det arbeidet som ligger foran oss. Det er nemlig en stor oppgave å utvikle smarte og bærekraftige samfunn som er gode å leve i. Da mener vi det er viktig å satse standardisert, ganske enkelt. Standardene utgjør selve grunnmuren i det smarte samfunnet. Ved å bruke de samme standardene blir dessuten byene, kommunene og tettstedene en form for åpne markedsplasser der alle leverandører, små og store, internasjonale og lokale, kan utvikle innovative løsninger til beste for innbyggerne. Da kan vi fokusere på de oppgavene vi faktisk ønsker å få løst for å gi innbyggerne de tilbudene vi ønsker at det skal få, understreker hun.




smartbyer.jpg

KLP kjøper kontorbygg i København for 1,5 mrd.
KLP Eiendom har inngått avtale med Langebro Eiendom Aps om å kjøpe Weidekampsgade 12-16. Det er de norske familieselskapene Hathon Eiendom AS og ... les mer
Bygger skole og idrettshall i Sverige
AF Gruppens svenske datterselskap HMB Construction har inngått en avtale med ... les mer


Med ny kvalitetssikring av isolerglass
Vikeså Glassindustri AS har investert i en glasskanner som skal sikre kontinuerlig høy kvalitet på isolerglass som leveres ut til kundene. – Dette ... les mer
Hugger ned skepsis mot massivtre
Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre. Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det ... les mer


Lyktestolpen i et nytt lys
Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode ... les mer
Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
– Vi forsøker å bruke hodet, rett og slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi ... les mer

Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer
Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer

LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon ... les mer

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer




Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Etterslep av vedlikehold i kommunene

Positive utsikter for byggenæringen
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene

Det gjelder å være enda smartere
Satser på ny batteriteknologi

Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no