torsdag, mai 28, 2020
 



Det gjelder å være enda smartere



– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som alle kan forholde seg til.

Kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge sier med dette at byer og kommuner trenger å bli enda smartere: Nemlig ved å innse at man bør arbeide med et felles standardisert sett med dataplattformer som alle kan koble seg på. En slik arbeidsform vil gi svært mange synergier, og overraskende nok har langt fra alle kommuner som ønsker å utvikle smarte systemer for sitt område, valgt å gjøre akkurat dette.

Egne løsninger

– Hvorfor tror du at dette skjer?

– Det er ikke så godt å si. Vi må imidlertid innrømme at vi gjerne skulle hatt en bedre kommunikasjon med flere kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS) om dette. For oss er det ganske så selvinnlysende at det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen. Vi ønsker også mer involvering fra flere kommuner i arbeidet med å utvikle nye standarder på området.

– Kan du si litt om hvorfor dette er viktig?

– Ja, og dette kommer vi som sagt også til å ta opp på vårt seminar, som vi arrangerer i samarbeid med Integra, ITS Norge og BuildingSMART Norge. Vi kommer til å få høre daglig leder i SmartCity Bærum, Unni Larsen, fortelle om hvilke ambisjoner Bærum har på dette feltet. Så kommer tre bedrifter til å fortelle om hvilke løsninger de kan bidra med, og deretter er det administrerende direktør Jacob Mehus sin tur. Han kommer til å fortelle nettopp om verdien av felles standarder for det smarte samfunnet, sier hun. Deretter får de fremmøtte muligheter til å stille spørsmål digitalt, og det vil forhåpentlig bli en spennende meningsutveksling og informasjonsdeling.

Innovasjon

– Kan det ikke være slik at lokale løsninger må kunne variere noe?

– De kan variere svært mye når det gjelder hvilke tjenester og konkrete lokale løsninger man ønsker seg. Men dette er ofte tjenester som ikke finnes enda, og som altså krever større eller mindre grad av innovasjon for å kunne settes ut i livet. Og her er vi ved selve poenget: Dersom alle bruker samme standarder for grunnstrukturen i sitt smarte data-arbeid, vil alle for det første kunne lære av hverandre, dele erfaringer og ikke minst ha det samme grunnlaget for innovasjon. Det vil være store gevinster å hente på dette, og samtidig enkelt å utvikle lokale løsninger som for sluttbrukerne kan fremstå som ganske så forskjellig.

– Det er altså en misforståelse å tro at man trenger å utvikle helt egne og proprietære systemer for å gjøre en god jobb på dette feltet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Jeg vil nesten si tvert om: Man gjør en langt bedre jobb dersom man vedtar å bruke vedtatte internasjonale og nasjonale standarder, slik at alle har det samme utgangspunktet. Framtidens byer krever smart infrastruktur og sømløs integrasjon mellom systemer. Det vil jo for eksempel være utenkelig å slippe førerløse biler ut på veien som ikke interagerer med andre trafikanter, trafikkskilting, rutetabeller eller kartinformasjon, for å si det slik.

– Med økt mobilitet der folk beveger seg mellom kommuner og systemer er det helt nødvendig at systemene kommuniserer og felles standarder er nødvendig for å få til dette i praksis. Dette skaper forutsigbarhet og forenkler hverdagen for innbyggerne.

Tilgjengelig

– Men er disse standardiserte plattformene tilgjengelig per i dag?

– Ja, en god del er det, og her skal man være klar over at Norge er langt framme. Det er vi på flere standardiseringsområder, for eksempel når det gjelder BIM (Bygg) og ITS (Transport). Nå kommer det norske (NS) og internasjonale standarder nær sagt på løpende bånd på felter som er viktige for smarte byer og kommuner. I regi av Standard Norge, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utvikler vi åpne standarder som alle kan bruke. Og alle typer virksomheter – både store og små selskaper, offentlige og private – kan bidra i det arbeidet som ligger foran oss. Det er nemlig en stor oppgave å utvikle smarte og bærekraftige samfunn som er gode å leve i. Da mener vi det er viktig å satse standardisert, ganske enkelt. Standardene utgjør selve grunnmuren i det smarte samfunnet. Ved å bruke de samme standardene blir dessuten byene, kommunene og tettstedene en form for åpne markedsplasser der alle leverandører, små og store, internasjonale og lokale, kan utvikle innovative løsninger til beste for innbyggerne. Da kan vi fokusere på de oppgavene vi faktisk ønsker å få løst for å gi innbyggerne de tilbudene vi ønsker at det skal få, understreker hun.




smartbyer.jpg

Ulstein Arena får heder i nasjonalt verdiprosjekt

I Ulsteinvik har det nye idrettskulturhuset, Ulstein Arena, gitt verdi til byen og befolkningen. Prosjektet er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter og ... les mer

Lett tre reduserer transportkostnader og stress på byggeplassen

Infrastrukturen i verdens byer vil forandre seg mye de neste tiårene. Lettere byggematerialer som treelementer er rimeligere og mer energieffektive ... les mer



Nominert til Nordisk Lyspris 2020

To norske vinnere fra Lyskulturs årlige prisutdeling- Norsk Lyspris går videre til Nordisk Lyspris 2020.

... les mer
Rekordhøyt eiendomssalg for Statsbygg

Et tidligere pikeinternat, et kvinnefengsel og et utviklingsområde med stort potensial bidrar til at Statsbygg selger eiendom for flere milliarder ... les mer



Svanemerket byggevirksomhet i Norden doblet fra 2018

Den svanemerkede byggevirksomheten har vokst markant de siste årene. Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at den er mer enn fordoblet på bare to ... les mer

Byggebransjen trenger flere varslere

Statsbygg mottok seks varsler i 2019. Det er altfor lite og gjenspeiler ikke virkeligheten i bygg- og anleggsbransjen.

... les mer

Lanserer ny takstein for moderne boliger

BMI opplever at flere og flere faller for funkis-inspirerte boliger, og ser en økende etterspørsel etter flat takstein. Nå lanserer takleverandøren ... les mer

Norges største trehusprodusent bytter navn

Block Watne har vært en del av OBOS-konsernet siden 2015. Nå bytter selskapet navn til OBOS Block Watne og knyttes dermed enda tettere til ... les mer


Norges største næringsklynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen

Prosjektet Construction City har ambisjoner om å bli et av verdens fremste kompetansesentre innenfor bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. LINK står ... les mer

Isolering: Bedre balanse med papir

Celluloseisolasjon på resirkulert avispapir er energigjerrig og effektivt, mener de hos CBI Norge.

... les mer

Ny OBOS-modell skal få flere inn på boligmarkedet

OBOS vil at flere skal kunne eie sin egen bolig. Derfor lanseres nå en helt ny boligkjøpsmodell – OBOS Deleie – som gjør det mulig å kjøpe ... les mer

Hellberg Safety lanserer nytt hørselvern med Multi-Point Bluetooth

Hørselvernet Hellberg Synergy har nå fått en mengde nye funksjoner i modellen «Hellberg Synergy Multi-Point». Det perfekte hørselvernet for deg som ... les mer





Ny dørlås revolusjonerer byggebransjen
Sender flere utstyrstyver på flukt

Skal eliminere arbeidsulykker
Etablerer nordisk kraftsenter for digitaliserin...

Et skoleeksempel på bærekraftig design
Digitalisering - Oppdatèr kontraktene

Ser hyppigere bytte av fasader
Verdisikring på sprayboks

En av fem bedrifter rammet av tyverier fra bygg...
Bygger unikt kunstsenter i Trondheim

Skal videreutvikle Jåttåvegen til Nordens mest ...
KLP kjøper kontorbygg i København for 1,5 mrd.

Bygger skole og idrettshall i Sverige
Med ny kvalitetssikring av isolerglass

Hugger ned skepsis mot massivtre
Lyktestolpen i et nytt lys

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes
Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no