onsdag, november 13, 2019
 



Det gjelder å være enda smartere



– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som alle kan forholde seg til.

Kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge sier med dette at byer og kommuner trenger å bli enda smartere: Nemlig ved å innse at man bør arbeide med et felles standardisert sett med dataplattformer som alle kan koble seg på. En slik arbeidsform vil gi svært mange synergier, og overraskende nok har langt fra alle kommuner som ønsker å utvikle smarte systemer for sitt område, valgt å gjøre akkurat dette.

Egne løsninger

– Hvorfor tror du at dette skjer?

– Det er ikke så godt å si. Vi må imidlertid innrømme at vi gjerne skulle hatt en bedre kommunikasjon med flere kommuner og Kommunenes Sentralforbund (KS) om dette. For oss er det ganske så selvinnlysende at det ville vært enda smartere om alle kunne enes om å bruke de internasjonale og nasjonale standardene som allerede er utarbeidet, og som vil bety at alle hadde hatt systemer som snakker sammen. Vi ønsker også mer involvering fra flere kommuner i arbeidet med å utvikle nye standarder på området.

– Kan du si litt om hvorfor dette er viktig?

– Ja, og dette kommer vi som sagt også til å ta opp på vårt seminar, som vi arrangerer i samarbeid med Integra, ITS Norge og BuildingSMART Norge. Vi kommer til å få høre daglig leder i SmartCity Bærum, Unni Larsen, fortelle om hvilke ambisjoner Bærum har på dette feltet. Så kommer tre bedrifter til å fortelle om hvilke løsninger de kan bidra med, og deretter er det administrerende direktør Jacob Mehus sin tur. Han kommer til å fortelle nettopp om verdien av felles standarder for det smarte samfunnet, sier hun. Deretter får de fremmøtte muligheter til å stille spørsmål digitalt, og det vil forhåpentlig bli en spennende meningsutveksling og informasjonsdeling.

Innovasjon

– Kan det ikke være slik at lokale løsninger må kunne variere noe?

– De kan variere svært mye når det gjelder hvilke tjenester og konkrete lokale løsninger man ønsker seg. Men dette er ofte tjenester som ikke finnes enda, og som altså krever større eller mindre grad av innovasjon for å kunne settes ut i livet. Og her er vi ved selve poenget: Dersom alle bruker samme standarder for grunnstrukturen i sitt smarte data-arbeid, vil alle for det første kunne lære av hverandre, dele erfaringer og ikke minst ha det samme grunnlaget for innovasjon. Det vil være store gevinster å hente på dette, og samtidig enkelt å utvikle lokale løsninger som for sluttbrukerne kan fremstå som ganske så forskjellig.

– Det er altså en misforståelse å tro at man trenger å utvikle helt egne og proprietære systemer for å gjøre en god jobb på dette feltet?

– Ja, det er det ingen tvil om. Jeg vil nesten si tvert om: Man gjør en langt bedre jobb dersom man vedtar å bruke vedtatte internasjonale og nasjonale standarder, slik at alle har det samme utgangspunktet. Framtidens byer krever smart infrastruktur og sømløs integrasjon mellom systemer. Det vil jo for eksempel være utenkelig å slippe førerløse biler ut på veien som ikke interagerer med andre trafikanter, trafikkskilting, rutetabeller eller kartinformasjon, for å si det slik.

– Med økt mobilitet der folk beveger seg mellom kommuner og systemer er det helt nødvendig at systemene kommuniserer og felles standarder er nødvendig for å få til dette i praksis. Dette skaper forutsigbarhet og forenkler hverdagen for innbyggerne.

Tilgjengelig

– Men er disse standardiserte plattformene tilgjengelig per i dag?

– Ja, en god del er det, og her skal man være klar over at Norge er langt framme. Det er vi på flere standardiseringsområder, for eksempel når det gjelder BIM (Bygg) og ITS (Transport). Nå kommer det norske (NS) og internasjonale standarder nær sagt på løpende bånd på felter som er viktige for smarte byer og kommuner. I regi av Standard Norge, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utvikler vi åpne standarder som alle kan bruke. Og alle typer virksomheter – både store og små selskaper, offentlige og private – kan bidra i det arbeidet som ligger foran oss. Det er nemlig en stor oppgave å utvikle smarte og bærekraftige samfunn som er gode å leve i. Da mener vi det er viktig å satse standardisert, ganske enkelt. Standardene utgjør selve grunnmuren i det smarte samfunnet. Ved å bruke de samme standardene blir dessuten byene, kommunene og tettstedene en form for åpne markedsplasser der alle leverandører, små og store, internasjonale og lokale, kan utvikle innovative løsninger til beste for innbyggerne. Da kan vi fokusere på de oppgavene vi faktisk ønsker å få løst for å gi innbyggerne de tilbudene vi ønsker at det skal få, understreker hun.




smartbyer.jpg

Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger
Ting må være på stell – lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente ... les mer
Slik blir Norges første sirkulære bydel
Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, ... les mer


LINK vant Byggeskikkpris
LINK arkitektur dro hjem Stavanger Kommunes Byggeskikkpris for Industri Energi-kvartalet i Kongsgata.

... les mer
Vi ligger en halv generasjon bak svenskene
– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon ... les mer


Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer

Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer

Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer
Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer




Bygg smart for gjenbruk
Byggebransjen vil møte sterkere krav

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset bel...

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no