FORSLAG Cirkahuset blei kåra til vinner av studentkonkurransen. FOTO TEAM CIRKA HOUSE

Ein umogen marknad og høgare pris enn venta gjer at Statsbygg avlyser konkurransen om å byggje Noregs første 3D-printa hus. Samstundes har konkurransen gitt verdifull innsikt om nye produksjonsmetodar til eit anna prosjekt i Trondheim, der teknologien òg blir utforska.

– Vi har framleis stor tru på desse teknologiane, men ser at vi har eit stykke igjen å gå her til lands. Sjølv om vi no avlyser akkurat dette prosjektet, er det ingen tvil om at nye måtar å designe og produsere på har mykje for seg. På sikt vil det kunne gi store reduksjonar i både materialbruk og CO₂-utslepp, og òg gjere byggeprosjekt meir effektive, seier avdelingsdirektør for forsking og innsikt Morten Dybesland i Statsbygg.
 
I starten av året inviterte Statsbygg til ein idékonkurranse der NTNU-studentar fritt fekk designe eit bygg, som skulle ha studentføremål, og som Statsbygg sette seg som mål å 3D-printe. Føremålet var å teste ut nye måtar å designe på, og korleis desse designmåtane saumlaust kan flyte inn i industrialiserte produksjonsmetodar i byggjefasen under norske forhold.
 
Vinnaren av konkurransen blei forslaget Cirkahuset. Etter å ha utforska den norske marknaden og gjennomført marknadsdialog, lyste Statsbygg ut konkurransen i sommar.
 
– Det var utruleg gøy å sjå dei spennande forslaga som kom inn frå engasjerte studentar. Vi lærte raskt at marknaden er mindre mogen enn vi håpte, og at vi ikkje er komne like langt som i andre europeiske land. Vi fekk få tilbod, og ingen av dei oppfylte dei tekniske krava eller var innanfor kostnadsramma vi hadde sett.
 
Fleire prosjekt på NTNU
 
Sjølv om konkurransen om Cirkahuset blir avlyst, jobbar Statsbygg samstundes vidare med teknologiane for å optimalisere design og teste ut robotiserte prosessar i byggjefasen. I samband med megaprosjektet NTNU Campussamling i Trondheim har Statsbygg ambisjonar om å tenkje nytt rundt design og reduksjon av materialbruk på universitetsområdet.
 
Planen er å 3D-printe ei bru, ei trapp og fleire fundament til lyktestolpar. Det vil gi meir læring om korleis design og produksjon kan optimalisere prosessar og sluttresultat på heilt nye måtar enn bransjen tidlegare har erfaring med.
 
– Vi har framleis stor tru på å teste ut nye design- og produksjonsmetodar, og på at vi kan hjelpe næringa i Noreg med å ta i bruk denne teknologien. Men å ta i bruk teknologi er ikkje nok. For verkeleg å få utnytta potensialet i framtida, må dette koplast mot forretningsmodell og innovasjon, og heilt andre måtar å tenkje samarbeid, kontraktstrukturar og innkjøp på.
 
Viktig innsikt
 
Sjølv om Cirkahuset ikkje blir bygd no, understrekar Dybesland viktigheita av innsikta Statsbygg har fått gjennom prosjektet.
 
– Vi har lært mykje om rolla vår som bestillar og korleis nye teknologiar i heile verdikjeda utfordrar oss når det kjem til tradisjonelle kontraktar og forretningsmodellar. Innovasjon krev fleksibilitet, og når teknologien er ny, må vi tore å tilpasse krava og akseptere høgare risiko. Det har vi vore villige til å gjere, men ser òg at vi no må gjere vurderingar rundt kva og korleis vi kan ta det vi har lært så langt vidare.
 
Dybesland ser fram til å halde fram utforskinga av ny teknologi med både store aktørar, små aktørar og akademia.
 
– Her har vi alle mykje å lære. Kunnskapen vil bidra til ei meir ressurs- og kostnadseffektiv næring, som utnyttar potensialet i ny teknologi på måtar som støttar verdiskaping for alle delar av verdikjeda.