torsdag, september 24, 2020
 



Boligpolitikk med uheldige utslag



Bilde: landskapsarkitektur.no

Praktisering av knutepunktstrategien fører til færre boliger både i byene og i distriktene. - Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs.

Politikerne ønsker konsentrert boligbygging rundt kollektivknutepunkter. Denne politikken, gjerne kalt knutepunktstrategien, er tilsynelatende fornuftig. Ved å bygge høyere og tettere der kollektivtilbudet er godt, utnyttes eksisterende infrastruktur bedre. Det oppfordres til bruk av kollektivtransport, sykling og gange, slik at vi skal la bilen stå. Dette gir mindre klimagassutslipp. Men gjennomføringen av knutepunktstrategien gjør at boligbyggingen stopper opp, både i byene og i distriktene. Nå må vi snu i tide.


Rundt etablerte kollektivknutepunkt vil det alltid være eksisterende bygg. Skal vi transformere områdene fra lav til høy utnyttelse, må vi rive og bygge nytt. Men ingen vil ha endring der de bor, og begrepet "Not In My Backyard" (NIMBY) brukes internasjonalt om naboprotester mot nybygging, fortetting og transformasjon. Her i Norge har ikke myndighetene vist vilje til å stå imot naboprotestene, og transformasjonsplaner legges bort bare protestene blir mange og høylytte nok. Et godt eksempel er Oslo hvor har vært store utbyggingsplaner de siste årene, blant annet ved Storo, Grefsen og Romsås. Helt i tråd med knutepunktstrategien har det vært planer om å rive eksisterende villa- og småhusstrøk til fordel for mer konsentrert boligutbygging. Men utbyggingsplan etter utbyggingsplan er stoppet etter kraftige naboprotester. Fylkesmannen har kunnet overprøve lokalpolitikerne og godkjenne planene, men har ikke gjort det. Resultatet er at store utbyggingsplaner stopper opp, og det bygges færre boliger enn behovet. Dette driver boligprisene videre oppover.

I distriktene tar knutepunktstrategien heller ikke nødvendige markedsmessige hensyn. Mange ønsker å bo på bygda på grunn av ro og nærhet til naturen. Men også lavere boligpriser og mulighet til å realisere eneboligdrømmen er viktig. Knutepunktstrategien gjør at denne drømmen blir stadig fjernere, for også på bygda skal det nå bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkt. Det tas ikke hensyn til forskjellen mellom by og land. Det er dyrt å bygge boligblokker med krav om blant annet heis og parkeringskjeller. I Oslo og andre pressområder er det større betalingsvillighet for alle ekstrakostnadene, mens det ute i distriktet, med vesentlig lavere boligpriser, ikke vil være kjøpere til nye leilighetsprosjekter.

Resultatet blir lavere boligbygging i distriktene, og færre som kan etablere seg der. Dette har selvsagt negative konsekvenser for sysselsettingen, og fører til at flere søker mot byene. Et eksempel er Nannestad kommune, der man ifølge knutepunktstrategien skal bygge i Maura sentrum. Her opplevde man nylig at Fylkesmannen hadde innsigelser til et forslag om regulering av et område utenfor sentrum, til tross for at dette området hadde ligget inne i kommuneplanene siden 1999. Heldigvis skar departementet gjennom og sa ja til boligbyggingen.

Et tredje og nesten litt komisk eksempel på knutepunktstrategiens svakheter, når staten selv skal bygge gjelder tydeligvis ikke de samme føringene om bygging nær kollektivknutepunkt. Det er tragisk at når nye sykehus plasseres slik at tusenvis av ansatte må kjøre egen bil til og fra jobb hver dag. Eksempler er det nye sykehuset i Østfold og planene for sykehus i Innlandet og for Møre og Romsdal. Alle har lokalisering «in the middle of nowhere» – langt unna der de ansatte, pasientene og besøkende bor.

Knutepunktstrategiens formål om å redusere samfunnets transportbehov og utnytte kollektiv transportkapasitet er god, men gjennomføringen halter. den må gjennomføres på rett måte. I byene må konsentrert utbygging nær kollektivknutepunkt ikke stoppes av naboprotester, slik at boligbehovet dekkes. I distriktene må det utvises større fleksibilitet slik at det fortsatt kan bygges rimelige småhus utenfor sentrumskjernen. For sysselsetting og bosetting i distriktene er dette viktig.

Så langt har knutepunktstrategien bidratt til prisvekst for boliger fordi det ikke bygges nok boliger der de ønskes og trengs. 

(boligprodusentene.no)




kollektivknutepunkt.jpg

Et av Europas smarteste bygg er solgt - overtegning og stor interesse

Clarkson Platou Real Estate kjøper aksjene i Karvesvingen 5 AS fra AF Gruppen og Höegh Eiendom. Det har vært stor interesse for det nyoppførte ... les mer

Mer metallic på byggfasaden

Interessen for fasadeplater med metallic-fargespill er langt større i Norge enn ellers i Europa. Konseptet «Tre tårn» er en driver, ifølge ... les mer



Et av Europas største næringsbygg i massivtre

Et krystallinsk ytre, nesten utelukkende i glass, og et mykt og lyst indre med mye tre. Finansparken i Stavanger er et bærekraftig og innovativt ... les mer

Bygger ved hjelp av solstrøm

Når verdens første nullutslipps-laboratorium nå bygges i Trondheim så er også byggestrøm-anlegget til Ramirent drevet av solceller.

... les mer


3D-skanner benyttet på første kommersielle oppdrag i Norge - bekrefter potensialet i teknologien

ELOP har nylig gjennomført sitt første kommersielle oppdrag på et større boligprosjekt i Oslo. I samarbeid med det svenske selskapet Invator AB, ... les mer

Tiltak mot støy må planlegges

Støy kan føre til isolasjon, mistrivsel og stress. Skoler og barnehager må tenke tiltak allerede før bygging, mener ekspert på fysisk læringsmiljø ... les mer


Kan spare èn milliard på digitale byggesøknader

Hvert år bruker norske kommuner 1,4 milliarder kroner på å behandle 100 000 byggesøknader fra privatpersoner og bedrifter. Ved å heldigitalisere ... les mer

Bygger flere studentboliger i massivtre

AF Gruppen har inngått avtale med Studentsamskipnaden i Østfold om å bygge nye studentboliger i massiv tre på Remmen i Halden.

... les mer

Er arkitekter mer "slave enn sjef" i norsk byggebransje?

President i NAL, Gisle Løkken, sier kritikken av norsk byggebransje fra salgs- og markedssjef hos Hi-Con, Gunnar Røste, belyser en reell ... les mer

Nytt regjeringskvartal: Forprosjektet per nå

Forprosjekt for nytt regjeringskvartal er nå i ferd med å ferdigstilles, og Statsbygg offentliggjør nå illustrasjoner av forprosjektet.

... les mer

Bransjen og offentlige byggherrer enige om prinsipper for håndtering av koronarisiko

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg må ta sin del av risikoen for koronarelaterte forhold som entreprenører ikke kunne forutse da kontrakten ... les mer

Forstår myndighetene byggenæringen?

Leserinnlegg av Daglig leder, Frank Ivar Andersen,  Byggmesterforbundet.

Når regjeringen i slutten mai varslet tiltak under overskriften ... les mer





Glassrekkverk: Skremmende dårlig kvalitet
Benytter innovativ belysningsløsning på nye Fus...

Nå kan du få arealinformasjon over alle bygg i ...
Etterlyser tydeligere regelverk

Ulstein Arena får heder i nasjonalt verdiprosjekt
Lett tre reduserer transportkostnader og stress...

Nominert til Nordisk Lyspris 2020
Rekordhøyt eiendomssalg for Statsbygg

Svanemerket byggevirksomhet i Norden doblet fra...
Byggebransjen trenger flere varslere

Lanserer ny takstein for moderne boliger
Norges største trehusprodusent bytter navn

Norges største næringsklynge for bygg-, anlegg-...
Isolering: Bedre balanse med papir

Ny OBOS-modell skal få flere inn på boligmarkedet
Hellberg Safety lanserer nytt hørselvern med Mu...

Ny dørlås revolusjonerer byggebransjen
Sender flere utstyrstyver på flukt

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no
123 movies