fredag, februar 23, 2024
 



Mange bruksområder for gammel betong



Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Mange bruksområder for gammel betong

Betongbransjen har redusert sine CO2-utslipp, men kan bli enda mer klimavennlig ved å redusere utslippene fra sementproduksjon, øke gjenbruken av gammel betong og fange CO2.

– Betongens klimaavtrykk kommer i all hovedsak fra sement. Sement er den viktigste bestanddelen i betong og det som gjør at den herder, forteller Berit Gudding Petersen, teknologileder for Unicon som har 24 betongfabrikker fra Steinkjer i nord til Mandal i sør.

Det er under selve forbrenningen, samt i den kjemiske prosessen når kalkstein omdannes til klinkermateriale, at CO2-en dannes.

– Typisk utgjør sement 85-90 prosent av klimagassavtrykket til betongen, sier Vetle Houg, bærekraftsjef i Heidelberg Materials Norway, som har to sementfabrikker i henholdsvis Brevik i Porsgrunn kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune.

Tre tiltak for grønnere sement
Det betyr at skal det kuttes klimagasser, må man først ta for seg produksjonen av sement. Det er i hovedsak tre måter å kutte disse utslippene på. Det ene er å bruke alternative brensel i sementovnene. Det andre er å redusere mengden klinker i sementen ved å blande inn alternative råmaterialer som flyveaske og/eller silika. Det tredje er å fange CO2-en.
Å bruke alternativ brensel i sementproduksjonen og blande inn alternative råmaterialer i betongen, er metoder man benyttet seg av i flere tiår allerede.

– Ved hjelp av disse tiltakene har vi redusert utslipp for sement med cirka 30 prosent siden 1990, sier Houg.
Men også tiltak nummer tre, å fange CO2, er underveis.
– Karbonfangst vil være en realitet i Brevik om mindre enn to år, sier Houg.

Gjenbruk eksisterende betongkonstruksjoner
Utenom grønnere sementproduksjon, kan betongens klimagassavtrykk reduseres ved å øke gjenbruken av eksisterende betong. Betong har lang levetid, så det kanskje aller beste tiltaket er å la eksisterende betongkonstruksjoner stå, i stedet for å rive dem.

For at dette skal bli enklere i praksis, bør fremtidige bygg prosjekteres for mer fleksibel bruk, noe som forenkler fremtidig ombygging.

Et annet alternativ er å legge til rette for fremtidig demontering.

– Et eksempel på det, kan være å støpe inn ekstra løftekroker i betongdekkene som forenkler utheising ved ombruk eller riving, sier Gunrid Kjellmark, forsker og doktorgradsstipendiat ved SINTEF/NTNU.

Å gjenbruke hele betongkomponenter vil som oftest være aktuelt for prefabrikerte betongelement. For anleggsbransjen gjelder dette blant annet elementbroer, tunnelelement og midtdelere. For byggebransjen kan betongelement eksempelvis ombrukes i bærekonstruksjoner, dekker og som fasadeelement.

I et pilotprosjekt i 2019-2021 ble hulldekkeelementer fra R4-blokken i Regjeringskvartalet demontert, tilpasset og resertifisert for ny bruk i Oslo Storbylegevakt.

– Parallelt med dette prosjektet ble det gjennomført en konseptutredning for å utvikle en prosessbeskrivelse for nødvendige prosedyrer, dokumentasjon og prosjekteringsunderlag for ombruk av betongelement. Denne prosessbeskrivelsen ble senere brukt som grunnlag for en ny norsk standard for hulldekker, NS 3682, publisert i 2022, sier Kjellmark.

Gammel betong som tilslag i ny betong
Men det lar seg ikke alltid gjøre å gjenbruke hele bærekonstruksjoner eller betongelement.

– Jeg tror ikke ombrukte betongelement vil utgjøre en særlig stor del av sirkulariteten for betong, det er nok litt for krevende, fortsetter Kjellmark.

Da må det legges godt til rette slik at mest mulig av betongen kan knuses og gjenbrukes, i stedet for å sendes til deponi.

– I dag blir rundt halvparten, 47 prosent, av betongavfallet gjenvunnet. Vi bør ha som mål at alt betongavfall skal gjenvinnes, sier Houg.

For å oppnå det, må man bedre avfallshåndteringen og få mer tilpasset utstyr for knusing av betongen.

– Utfordringen for å få økt bruk av sirkulære masser i betong, ligger først og fremst i at avfallsbransjen og tilslagsbransjen må finne mer sammen slik at de kan lage gode tilslagsprodukt av tilgjengelig avfall, sier Houg.

For at klimavinningen ikke skal gå opp i spinningen, bør avstanden mellom rivingssted, knuseverk og sted for ny bruk, være så kort som mulig.
Slik knust betong kan gjenbrukes i bunden form som tilslag i betongen. En utfordring med det, er at man ikke nødvendigvis vet hva slags betongkvalitet den knuste betongen en gang hadde. Andre materialer som flis, gips og plast kan også «forurense» tilslaget.
Slik knust betong som tilslag i bunden form, kalles resirkulert tilslag.

– Betong med resirkulert tilslag må tilfredsstille de samme reglene i standarden som ny betong, presiserer Petersen.
Det betyr at bruksområdene for ny betong, og betong som inkluderer resirkulert tilslag, er de samme. Så lenge dette er sertifisert, er det ikke begrensinger på «gjenbruksbetongen».

Bra til fyllmasse
Knust gjenbruksbetong kan også brukes i ubundet form. Da kan disse massene erstatte pukk til veibygging, og være fyll- eller dreneringsmasse. Knust gjenbruksbetong kan også fylles i gabioner (steinfylte nettingrister) av stål og brukes til blant annet støttemurer.

– En fordel med ubunden bruk av knust betong, er at den får en stor overflate som kan karbonatisere. Det vil si at betongen binder CO2 fra luften, og slik sett bidrar til CO2-lagring, sier Kjellmark.

Klosser av returbetong
Det hender betong sendes i retur fra en byggeplass fordi den ikke tilfredsstilte kravene, eller fordi man hadde bestilt for mye. Denne returbetongen kan kjøres til en ny byggeplass så lenge den utgjør en liten andel av det totale lasset, og har samme eller bedre fasthets- og bestandighetsklasse som ny betong.

– Et annet populært bruksområde for slik returbetong er å støpe store klosser på 600-1000 liter som kan bygges oppå hverandre. De kan brukes til støttemurer, skillevegger på pukkverk, flomvern og lignende, fortsetter Kjellmark.

Reduser eget avfall
Både Petersen og Houg, som begge representerer betongbransjen, tror på en fremtid med mer gjenbruk av gammel betong, og stadig mindre behov for deponi.

– Jeg tipper at mange betongprodusenter vil tilby betonger med en eller annen grad av sirkulært tilslag, og at det mer blir et innslag i ordinære produkt enn et spesialprodukt, sier Houg.
Noe han mener betongbransjen selv kan bli flinkere til, er å redusere avfallet fra egen produksjon.

– Dette innebærer å gjenvinne fersk, uherdet betong, eller å gjenvinne materialer fra herdet, egenprodusert betong. I dag ligger avfallsmengden på cirka 1 prosent av produksjonsvolumet. Det høres lite ut, men er en betydelig mengde, sier Houg.

 




gammel-betong.jpg

Veidekke bygger kontorbygg i Haugesund

Veidekke har fått i oppdrag å oppføre et miljøsertifisert kontor- og næringsbygg på kaipromenaden i Haugesund for Smedasundet Sytti7 AS (Caiano ... les mer

Statsbygg opnar gateutstilling med cowboy-fotografiar

Lei av trauste byggegjerde? No kan du sjå fire fotografi av Vibeke Tandberg når du går forbi byggeplassen til det nye Regjeringskvartalet.

... les mer


Statsbygg kjøper forskningsutstyr for 1,3 milliarder kroner

Statsbyggs største enkeltstående byggeprosjekt, Livsvitenskapsbygget, er i startgropen for storstilt innkjøp av utstyr og inventar. Statsbygg skal ... les mer

Syv ukers skoleturnè for yrkesfag

Et team fra Veidekke legger i dag ut på langtur for å møte elever på ungdomsskoler og videregående skoler fra Agder i sør til Trøndelag i nord. ... les mer



Blir Norges mest miljøvennlige universitetsbygg

Statsråd Karianne Tung er fornøyd med spleiselaget, som skal sørge for at kontor- og undervisningsbygget til Norsk havteknologisenter i Trondheim ... les mer

Veidekke: Verdens første asfaltfabrikk på hydrogen

Takket være et lite industrieventyr ved Veidekkes asfaltfabrikk i Kristiansund er det i høst produsert 3.000 tonn asfalt kun ved bruk av hydrogen ... les mer


Startskudd for NTNU Campussamling

Statsbygg er byggherre når startskuddet går for byggeprosjektet NTNU Campussamling ved nyttår. Konkurransen er allerede i gang om hvem som får ... les mer

D-blokka har nådd høgda si

Det nye regjeringskvartalet reiser seg i Oslo sentrum, og D-blokka har no vakse seg til full størrelse.

... les mer

Statsbygg har laget Samspillsboka

Samspill er avgjørende for å lykkes med store og komplekse byggeprosjekter. Nå har Statsbygg foredlet samspillsmodellen sin og standardisert den i ... les mer

Delte Statsbyggs studentpris i Bergen

Mastergradsstudentane Kristine Matland og Njål Thunold Hatteberg delte Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur ved Universitetet i Bergen. ... les mer


Veidekke: Konsernets miljøpris for 2023 til Veidekke Prefab

Veidekkes skandinaviske miljøpris for 2023 tildeles Veidekke Prefab AS, som har utviklet nye betongelementløsninger med betydelig lavere ... les mer

Skanska blir entreprenør på C-blokken

Statsbygg og Skanska har undertegnet samspillkontrakt for forprosjektet av C-blokken i Regjeringskvartalet.

... les mer




Markerte ferdigstillelse av Logistikkbygget ved...
Rekordhøy bevilgning til bygging

Regjeringen styrker arbeidet med energieffektiv...
Grønt lys for Tønsberg tinghus

Konkurranse om minnested i Regjeringskvartalet
Når Veidekke flytter inn i 2024 skal de kunne s...

Imponerende løsninger fra Statsbyggs Summer Int...
Byggavfall blir klimavennlig jord

Grunnstenen på plass for Norsk havteknologisenter
Ny direktør for Statsbyggs utenlandseiendommer

Grønt lys for NTNU Campussamling
Mange bruksområder for gammel betong

Intelligent belysning - 100% drevet av solenergi
Veidekke: Ny milliardkontrakt med Fornebubanen

Regjeringskvartal-innovasjon kan åpne slusene t...
Keisargave blomstrar til ambassadøren si glede

Staten bruker mindre areal
Trondheimskunstnar skal prege Norsk havteknolog...

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll
 
 
(C) Fylket bygges