lørdag, september 23, 2023
 



Mange bruksområder for gammel betong



Foto: Julia Marie Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Mange bruksområder for gammel betong

Betongbransjen har redusert sine CO2-utslipp, men kan bli enda mer klimavennlig ved å redusere utslippene fra sementproduksjon, øke gjenbruken av gammel betong og fange CO2.

– Betongens klimaavtrykk kommer i all hovedsak fra sement. Sement er den viktigste bestanddelen i betong og det som gjør at den herder, forteller Berit Gudding Petersen, teknologileder for Unicon som har 24 betongfabrikker fra Steinkjer i nord til Mandal i sør.

Det er under selve forbrenningen, samt i den kjemiske prosessen når kalkstein omdannes til klinkermateriale, at CO2-en dannes.

– Typisk utgjør sement 85-90 prosent av klimagassavtrykket til betongen, sier Vetle Houg, bærekraftsjef i Heidelberg Materials Norway, som har to sementfabrikker i henholdsvis Brevik i Porsgrunn kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune.

Tre tiltak for grønnere sement
Det betyr at skal det kuttes klimagasser, må man først ta for seg produksjonen av sement. Det er i hovedsak tre måter å kutte disse utslippene på. Det ene er å bruke alternative brensel i sementovnene. Det andre er å redusere mengden klinker i sementen ved å blande inn alternative råmaterialer som flyveaske og/eller silika. Det tredje er å fange CO2-en.
Å bruke alternativ brensel i sementproduksjonen og blande inn alternative råmaterialer i betongen, er metoder man benyttet seg av i flere tiår allerede.

– Ved hjelp av disse tiltakene har vi redusert utslipp for sement med cirka 30 prosent siden 1990, sier Houg.
Men også tiltak nummer tre, å fange CO2, er underveis.
– Karbonfangst vil være en realitet i Brevik om mindre enn to år, sier Houg.

Gjenbruk eksisterende betongkonstruksjoner
Utenom grønnere sementproduksjon, kan betongens klimagassavtrykk reduseres ved å øke gjenbruken av eksisterende betong. Betong har lang levetid, så det kanskje aller beste tiltaket er å la eksisterende betongkonstruksjoner stå, i stedet for å rive dem.

For at dette skal bli enklere i praksis, bør fremtidige bygg prosjekteres for mer fleksibel bruk, noe som forenkler fremtidig ombygging.

Et annet alternativ er å legge til rette for fremtidig demontering.

– Et eksempel på det, kan være å støpe inn ekstra løftekroker i betongdekkene som forenkler utheising ved ombruk eller riving, sier Gunrid Kjellmark, forsker og doktorgradsstipendiat ved SINTEF/NTNU.

Å gjenbruke hele betongkomponenter vil som oftest være aktuelt for prefabrikerte betongelement. For anleggsbransjen gjelder dette blant annet elementbroer, tunnelelement og midtdelere. For byggebransjen kan betongelement eksempelvis ombrukes i bærekonstruksjoner, dekker og som fasadeelement.

I et pilotprosjekt i 2019-2021 ble hulldekkeelementer fra R4-blokken i Regjeringskvartalet demontert, tilpasset og resertifisert for ny bruk i Oslo Storbylegevakt.

– Parallelt med dette prosjektet ble det gjennomført en konseptutredning for å utvikle en prosessbeskrivelse for nødvendige prosedyrer, dokumentasjon og prosjekteringsunderlag for ombruk av betongelement. Denne prosessbeskrivelsen ble senere brukt som grunnlag for en ny norsk standard for hulldekker, NS 3682, publisert i 2022, sier Kjellmark.

Gammel betong som tilslag i ny betong
Men det lar seg ikke alltid gjøre å gjenbruke hele bærekonstruksjoner eller betongelement.

– Jeg tror ikke ombrukte betongelement vil utgjøre en særlig stor del av sirkulariteten for betong, det er nok litt for krevende, fortsetter Kjellmark.

Da må det legges godt til rette slik at mest mulig av betongen kan knuses og gjenbrukes, i stedet for å sendes til deponi.

– I dag blir rundt halvparten, 47 prosent, av betongavfallet gjenvunnet. Vi bør ha som mål at alt betongavfall skal gjenvinnes, sier Houg.

For å oppnå det, må man bedre avfallshåndteringen og få mer tilpasset utstyr for knusing av betongen.

– Utfordringen for å få økt bruk av sirkulære masser i betong, ligger først og fremst i at avfallsbransjen og tilslagsbransjen må finne mer sammen slik at de kan lage gode tilslagsprodukt av tilgjengelig avfall, sier Houg.

For at klimavinningen ikke skal gå opp i spinningen, bør avstanden mellom rivingssted, knuseverk og sted for ny bruk, være så kort som mulig.
Slik knust betong kan gjenbrukes i bunden form som tilslag i betongen. En utfordring med det, er at man ikke nødvendigvis vet hva slags betongkvalitet den knuste betongen en gang hadde. Andre materialer som flis, gips og plast kan også «forurense» tilslaget.
Slik knust betong som tilslag i bunden form, kalles resirkulert tilslag.

– Betong med resirkulert tilslag må tilfredsstille de samme reglene i standarden som ny betong, presiserer Petersen.
Det betyr at bruksområdene for ny betong, og betong som inkluderer resirkulert tilslag, er de samme. Så lenge dette er sertifisert, er det ikke begrensinger på «gjenbruksbetongen».

Bra til fyllmasse
Knust gjenbruksbetong kan også brukes i ubundet form. Da kan disse massene erstatte pukk til veibygging, og være fyll- eller dreneringsmasse. Knust gjenbruksbetong kan også fylles i gabioner (steinfylte nettingrister) av stål og brukes til blant annet støttemurer.

– En fordel med ubunden bruk av knust betong, er at den får en stor overflate som kan karbonatisere. Det vil si at betongen binder CO2 fra luften, og slik sett bidrar til CO2-lagring, sier Kjellmark.

Klosser av returbetong
Det hender betong sendes i retur fra en byggeplass fordi den ikke tilfredsstilte kravene, eller fordi man hadde bestilt for mye. Denne returbetongen kan kjøres til en ny byggeplass så lenge den utgjør en liten andel av det totale lasset, og har samme eller bedre fasthets- og bestandighetsklasse som ny betong.

– Et annet populært bruksområde for slik returbetong er å støpe store klosser på 600-1000 liter som kan bygges oppå hverandre. De kan brukes til støttemurer, skillevegger på pukkverk, flomvern og lignende, fortsetter Kjellmark.

Reduser eget avfall
Både Petersen og Houg, som begge representerer betongbransjen, tror på en fremtid med mer gjenbruk av gammel betong, og stadig mindre behov for deponi.

– Jeg tipper at mange betongprodusenter vil tilby betonger med en eller annen grad av sirkulært tilslag, og at det mer blir et innslag i ordinære produkt enn et spesialprodukt, sier Houg.
Noe han mener betongbransjen selv kan bli flinkere til, er å redusere avfallet fra egen produksjon.

– Dette innebærer å gjenvinne fersk, uherdet betong, eller å gjenvinne materialer fra herdet, egenprodusert betong. I dag ligger avfallsmengden på cirka 1 prosent av produksjonsvolumet. Det høres lite ut, men er en betydelig mengde, sier Houg.

 




gammel-betong.jpg

Når Veidekke flytter inn i 2024 skal de kunne slå seg på brystet og si "Vi nådde målene!"

Veidekkes nye hovedkontor blir banebrytende: – Dette er første gang i verden at knust betong fra et riveprosjekt erstatter 100 prosent av ... les mer

Imponerende løsninger fra Statsbyggs Summer Interns

Hvordan ville du startet byggenæringen på nytt? Det er en av fire utfordringer Statsbygg ga årets Summer Interns – som resulterte i nye ... les mer



Byggavfall blir klimavennlig jord

Knust teglstein, kompost og biokull kan gi mye mer miljøvennlige jordblandinger, viser et nytt forskningsprosjekt i Statsbygg-regi. Det kan komme ... les mer

Grunnstenen på plass for Norsk havteknologisenter

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran la tirsdag ned grunnstenen for anlegget på Tyholt, som skal bidra til en bærekraftig utvikling av ... les mer



Ny direktør for Statsbyggs utenlandseiendommer

Vibeke Schulz Ahlsand er ansatt som avdelingsdirektør for Statsbyggs eiendommer i utlandet. Her får hun ansvaret for statlige eiendommer i over 50 ... les mer

Grønt lys for NTNU Campussamling

Statsministeren og statsråd for forskning og høyere utdanning besøkte i går NTNU i Trondheim og ga grønt lys for oppstart i byggingen av NTNU ... les mer


Mange bruksområder for gammel betong

Betongbransjen har redusert sine CO2-utslipp, men kan bli enda mer klimavennlig ved å redusere utslippene fra sementproduksjon, øke gjenbruken av ... les mer

Intelligent belysning - 100% drevet av solenergi

Soldrevne gatelys har aldri vært mer aktuelt

... les mer

Veidekke: Ny milliardkontrakt med Fornebubanen

Veidekke har i dag skrevet kontrakt med Fornebubanen om tunnel- og grunnarbeider på den to kilometer lange strekningen fra Majorstua til Skøyen i ... les mer

Regjeringskvartal-innovasjon kan åpne slusene til verdensmarkedet

Statsbygg har utløst opsjonen på kjøp av kjøretøysperrer med innovasjonspartneren Prodtex AS fra Ulsteinvik. Dette vil gagne det nye ... les mer


Keisargave blomstrar til ambassadøren si glede

I 64 år stod det japanske kirsebærtreet i regjeringskvartalet i Oslo. No står treet på Sylling prestegard i Lier, og den japanske ambassadøren ... les mer

Staten bruker mindre areal

Sidan 2019 er arealbruken i staten redusert med 176 000 kvadratmeter. Det kjem fram i Statsbygg sin årlege rapport om statens bruk av lokale, som ... les mer





Trondheimskunstnar skal prege Norsk havteknolog...
Spaden i jorda for det nye 22. juli-senteret

Norconsult prosjekterte Årets skolebygg
Veidekke: Venter nedgang i det skandinaviske en...

Kunstig intelligens på tak og fasader
Norconsult inviterer til Bærekraftsuken 2023

Gode resultat for Statsbygg i 2022
Statsbygg bygger flomtunnel og sjøvannsenergifo...

Statsbygg lanseres innovasjonssamarbeidet ByggBOKS
Åpnet Europas største ombrukssentral

17 meter lange rørsjakter heises på plass i Liv...
Norconsults Cathrine Kirkøen-Bere kåret til en ...

Statsbygg mottok 18 varsler i 2022
Bygg Arena Arendal utfordrer på klima, arbeidsl...

Block Berge endrer navn til Veidekke Prefab
Statsbygg planlegger salg av Victoria terrasse

Veidekke: Vil kjøpe entreprenør i Østfold
Staten sparer milliardar i kontorleige

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll
 
 
(C) Fylket bygges
123movies