Hugger ned skepsis mot massivtre
Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre. Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det begynte på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) i Ås, forteller professor Tormod Aurlien ved fakultet for realfag og teknologi. Økt bruk av massivtre er en utvikling han liker veldig godt.
– Det tar av i markedet for massivtre akkurat nå. Mange entreprenører har tidligere vært skeptisk til krysslimt tre. Nå har noen av dem fått stjerner i øyene. Det er veldig morsomt å se at de umiddelbart tar dette til seg, så fort de har fått bygge med det.
Aurlien mener begeistringen spirer allerede ved byggestart. Massivtre (nå kalt krysslimt tre) gir et betydelig lavere støynivå på byggeplassen, gitt bortfall av behovet for blant annet pigging av betong. Modifikasjoner under bygging er også enklere med tre. En elektrisk motorsag i tre er veldig mye greiere, enn et kjernebor i betong.
Behovet for beskyttelse av materialet under telt viser seg også mindre enn fryktet.
– Her på Ås lå elementene ute noen få dager før montering, uten problemer. Elementene tålte den fukten som kom under bygging.
Pløyer et nytt marked
Skal krysslimt tre bli god butikk, må det være etterspørsel. Det er derfor Aurlien er raus når han skryter av studentsamskipnadene rundt om i landet. De drar oss i en grønnere retning.
– Den store fordelen med massivtre er miljøbesparelsen. Men da må det være mest mulig kortreist materiale. De største elementene her på Ås kom med lastebil fra Østerrike. Det er fordi fabrikkene i Norge ikke laget elementer som var store nok. Moelven la jo ned sin massivtre-fabrikk ved Krøderen. Elementene fra Østerrike er så store at du kunne heise opp én hel vegg om gangen.
– Nå trenger vi ikke hente store treelementer utenlands lenger. Splitkon på Åmot bruker norsk tre i norske treelementer, og det er en både viktig og spennende satsing. Det er et problem over store deler av verden at avskogingen er for stor. I Norge er problemet motsatt: Vi avskoger for lite, hvis vi tenker forvaltning av skog og CO2-forbruk.
– Det har vært en entusiastisk deling av erfaring mellom prosjektene. Studentsamskipnadene har som byggherrer snakket seg imellom. Erfaringer er dermed blitt med videre. Det er artig å se hvordan samskipnadene på denne måten har opptrådt som profesjonelle aktører, og bidratt til modning av et nytt marked, sier Aurlien.
Kvister vekk utfordringene
Tre er i ferd med å vinne tilbake innpass i byggenæringen, etter en lang tid i skyggen. Alle med en viss interesse for historie ser hvorfor. Lite har vært så skummelt som en stor bybrann.
– Vi har tidligere tenkt på brannfare som en svakhet ved bruk av tre som byggemateriale. Det leder i gamle dager blant annet til krav om mur, som erstatning for trebebyggelse, i byene. Disse studentboligene har pirket borti mange vedtatte «sannheter» om tre og brann. Det virket risikabelt å stue bort ungdom i trebygg med mange etasjer, helt opp til åtte. En av følgene er at samtlige hybler er brann-sprinklet. Ved brann dynker du det rommet der den oppstår.
– Tynne trepaneler gir god tilgang til oksygen, og bidrar sånn sett til en stor brannbelastning, men massive trekonstruksjoner er helt annerledes. Da skjer brannen på en begrenset overflate. Det er ikke brann inne i konstruksjonen. Den forskjellen er ganske vesentlig. Dette har vi vist i forbindelse med tester av bærekonstruksjoner i limtre. Vi har også sett på hvordan limet fungerer under høye temperaturer.
– Ulempen er at vann og tre også utgjør en utfordring. En uke før studentene skulle flytte inn i den åtte-etasjer store studentboligen på Ås, ble det ved en feil utløst en brannsprinkler. Da ble alle bekymret for vann-og fuktskader. Dette ble fulgt opp tett, og nå ser vi at dette gikk veldig greit. Det var vannskader, men det har ordnet seg fint – og det er ingen problemer der nå. Vi har altså tatt både brann og fukt ved hornene.
Erfaringene gir også noen smarte, praktisk løsninger:
– Alle dusj-armaturene kommer nå med en trykk-knapp, som sikrer mot rennende vann i tilfeller der vann ikke blir skrudd av, for eksempel ved en fall-ulykke. Det reduserer sjansen for oversvømmelser i baderomskabiner, men også bruken av varmtvann – altså energi. Så vi lærer hele tiden noe nytt.
