fredag, oktober 18, 2019
 



Det europeiske markedet bedres for arkitekter



Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også store muligheter for norske arkitektbedrifter. Men samtidig skal man være klar over at det også byr på en del utfordringer.

Egil Skavang er administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge, og således «hands on» på det norske og europeiske markedet for arkitektbedrifter. Den europeiske arkitektunionen, ACE, gjennomfører annethvert år en såkalt Sector Study, der de presenterer analyser av statistikk og sosiologiske samt økonomiske data om europeiske arkitekter, arkitektmarkedet og bedriftene. Her er det mye spennende å lese, forteller Skavang.

Utfordringer
– Du nevnte at det blant annet er utfordringer knyttet til veksten det står å lese om i rapporten. Hva tenker du disse utfordringene består i?

– For det første vil jeg jo igjen understreke at veksten i det europeiske markedet er veldig positivt for norske arkitektbedrifter. Vi vet at dette betyr mange muligheter for dem som ønsker å satse videre, og det har da også skjedd for enkelte, som jeg skal komme tilbake til. Utfordringene kan komme til å bestå i å skaffe nok arbeidskraft her i Norge. De vanskelige tidene i spesielt Sør-Europa har ført til at norske arkitektbedrifter, som jo har operert i et innenlands marked som har vært relativt bra, har hatt behov for utenlandsk arbeidskraft, og har i denne perioden hatt god tilgang på akkurat det. Nå vil vi veldig lett få en situasjon der de som har arbeidet i Norge, reiser hjem til sine respektive hjemland, fordi det etterhvert er blitt nok å gjøre i de lokale markedene. Dermed er det ikke lenger selvsagt for norske arkitektbedrifter at de har den kapasiteten som er nødvendig for å ekspandere ytterligere, eller endog opprettholde den produksjonen de har vært vant til å ha. Så det blir spennende å følge denne utviklingen tett videre, understreker Skavang.

Satser europeisk
– Likevel er det altså enkelte norske arkitektbedrifter som er «på hugget» i det europeiske markedet?

– Jada, vi har jo flere som har markert seg godt allerede, og som uten tvil kommer til å gjøre det bra videre også. Skulle jeg kjapt nevne et par eksempler, så er det jo lett å tenke på bedrifter som Snøhetta i det tyske og franske markedet og LINK Arkitekter i Sverige og Danmark. Dessuten er det jo det vi kan kalle sykehustegnerne, slik som Ratio og Nordic. Dette er spennende bedrifter som sikkert vil kunne gjøre det bra på lang sikt i det europeiske markedet.

– Det betyr altså at det er duket for eksport av norsk arkitektur i tiden som kommer?

– Jeg tror i alle fall at vi har gode muligheter for at det kan komme til å skje. Vi har mange bedrifter som kan levere gode prosjekter, så da gjenstår det bare å se hvem som satser hardt nok, og hvem som kan komme til å vinne frem med prosjektene sine. Det er ingen tvil om at norske arkitekter er etterspurt, slår han fast.

Best på BIM
– Er det blant annet fordi vi er «best på BIM» her i landet, og at arkitektbedriftene i så måte ikke er noe unntak?

– Det er nok riktig at vi er gode på BIM, og at det vil komme til å bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Dessuten er det vel kjent i markedet at norske arkitektbedrifter er gode på bærekraft, og det er avgjort en fordel. Vi ser helt klart et grønt skifte også på arkitektfronten, og her har vi mange spennende norske bedrifter som vil kunne gjøre seg gjeldende. Vi har et rykte på oss for å være gode på å tilpasse bygg til sted og natur, og dette blir stadig mer populært hos byggherrene i Europa. Vi kan sette enkeltmennesket i fokus, og jeg tror dette også er en voksende trend, så jeg kjenner meg sikker på at det også vil være kompetanse som vil komme til å bli mer etterspurt. Norsk arkitektur har tradisjon for å være lavmælt, og dette tror jeg vil ha en viktig plass i markedet. Vår forenings siste konjunkturrapport viser da også en noe høyere eksportaktivitet, som jeg håper vi tar vare på. Arkitektbedriftene hadde et prosjekt for å satse på eksport av norsk arkitektur med støtte fra Innovasjon Norge i tiden 2010 til 2015. Så ville imidlertid ikke Innovasjon Norge være med oss mer, og det førte til at dette arbeidet mer eller mindre stoppet opp. Jeg kunne ønsket meg en mer langsiktig satsing på eksport, fordi det vil stimulere norske bedrifter ytterligere. Se bare på danskene: De har satset mye på eksport til USA og Asia, og hatt suksess med dette. Riktig nok synes ikke dette i ACE@s Sector Study, fordi den beskriver situasjonen i Europa. Men det er ingen tvil om at danskene har hatt suksess med sin satsing, og at denne vil komme til å fortsette. Det finnes altså gode muligheter for eksport, men da må det satses, slår Skavang fast.




Arkitektbedriftene.jpg

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer


Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer


Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer

Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer
Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer

Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer
Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer




Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no