Svanemerket byggevirksomhet er i fremgang. Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser en fordobling i antallet svanemerkede boenheter og formålsbygg i Norden på bare to år. Dermed er det bygd drøyt 23 000 svanemerkede leiligheter, hus, skoler og daginstitusjoner i Norden – og mer enn 42 000 er på vei.

Positiv trend i Norge
Svanemerket byggevirksomhet er i positiv utvikling i Norge. Samme dag som boligene i Strindalia fikk sitt svanemerke, var det også en markering av Norges tredje svanemerkede skole; Gimse skole i Melhus. I tillegg til disse to ferdigstilte prosjektene i Trøndelag, er fire andre boligprosjekter ferdigbygget i år, og ytterligere sju prosjekter blir ferdige før sommerferien. I tillegg har flere kommuner kommunisert offentlig at de vil svanemerke nye skoler i årene som kommer.

– Det er en enorm økning i interessen for svanemerkede skoler og barnehager. Det er nå 26 ferdigbygde skoler og barnehager med Svanemerket i Norden, og ytterligere 20 er under oppføring. Nesten alle har kommet siden 2019, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Svanemerket.

Svanemerket skole på plass i Melhus
De 270 elevene som fylte auditoriet på Gimse skole ropte et rungende JA da ordfører Jorid Jagtøyen spurte om de var fornøyd med den nye, miljøtilpassede skolen sin. Og ikke uten grunn: Svanemerkede bygg har høy kvalitet, lav miljøbelastning og energieffektiv drift. Og som Lars Lægran, leder for bærekraft hos entreprenøren Hent forklarte elevene:

– Solcellene på taket sparer denne skolen for like mye strøm som dere hadde brukt om dere hadde sittet sammen og spilt Minecraft et helt år!

Hent var stolte av sitt første «svaneprosjekt» og fornøyd med samarbeidet mot byggherre og søknadsbehandlerne hos Miljømerking.

– Det var tett kontakt begge veier og vi fikk gjort raske avklaringer i en smidig prosess, og nå er vi i mål med en svært god skole», sa Lars Lægran.
For Melhus kommune var det ikke gitt at Gimse skole skulle bli svanemerket. Bygg og eiendomsavdelingen bestemte seg først etter at kontrakten var tildelt Hent, og de har ikke angret. Morten Børseth, bygge- og eiendomssjef i Melhus kommune sikret beslutningen om å satse, og sier:

– Vi diskuterte hva dette ville koste oss ekstra av tid og penger, men nå i ettertid er jeg sikker på at vi kom godt ut økonomisk. Ekstrautgiftene forbundet med miljøtiltakene og sertifiseringen blir små i et totalbudsjett på 180 millioner kroner. Vi må også huske på hvorfor vi gjør dette, at vi gjør det for miljøet og for de mange elevene som nå blir motivert til å bidra.