Hvordan skapte de et flerbrukshus på 27.000 kvadratmeter som kombinerer bibliotek, videregående skole, kulturhus og tannklinikk? Og hvordan fikk de til 93 prosent gjenvinningsgrad på alt byggavfall? Vi snakket med menneskene bak Åsane videregående skole- og kulturhus, om veien frem til mål.

Arkitektene forteller det var en stor utfordring å få til et godt samspill mellom de mange funksjonene i et enormt bygg: Et bygg som skal inkludere og passe for alle de 41.629 beboerne i Bergens-bydelen Åsane. «Hjørnesteinen» rommer yrkesskole, kulturhus, bibliotek, kafé og offentlig tannklinikk med 11 behandlingsrom. Siden alle funksjonene er like viktige, må de enkelt identifiseres, synliggjøres og være lett tilgjengelige.

– Bygget er svært kompakt med kompliserte konstruksjoner, lyd og akustiske forhold som blir utfordrende når verksteder, kultursaler, bibliotek og undervisning skal ligge side om side. Som arkitekter tar vi alltid utgangspunkt i stedet og tomten. Harmoni og variasjon i form og uttrykk, gir en god relasjon mellom menneskene og stedet, sier Marlies Lekven, sivilarkitekt og partner for HLM Arkitektur i Bergen. Hun har vært prosjektleder for arkitektarbeidet.

Totalentreprenør er Contructa Entreprenør, Vestland fylkeskommune og Bergen Kommune (kulturdelen) er bestillere, mens HLM Arkitektur og b + b ARKITEKTER er designere. Renovasjonsselskapet Ragn-Sells håndterte alt byggavfallet. Flerbrukshuset til rundt 880 millioner kroner, åpnet i midten av august 2020.

Funksjonelt, men ikke upersonlig: Skapte varme med mye bruk av tre
Med mange ulike og komplekse funksjoner var det utfordrende å ivareta den enkelte funksjons behov og samtidig få til en god helhet, forteller Marlies Lekven og hennes samarbeidspartner på designet; Aina Lille-Langøy hos b + b ARKITEKTER.

– Særlig i kulturdelen er organisering av ulike funksjoner avgjørende for funksjonell bruk. Dette er spesielt viktig ved store kulturarrangementer, der mange rom brukes samtidig til samme formål. Vi jobbet også iherdig med å få inn en human skala i en bygning som er svært stor, sier Aina Lille-Langøy, sivilarkitekt og partner hos b + b ARKITEKTER.

For å skape en lun og vennlig atmosfære ble det derfor lagt stor vekt på bruk av tre.

– Tre som materiale skaper en varm tone og en menneskelighet i interiørene. Her skal det være godt å være, samtidig som det er en effektiv og funksjonell bygning, sier hun.

Lille-Langøy sier det var viktig at bygningens form også gjenspeilet flerbruksfunksjonene.

– Et overordnet hovedgrep for å uttrykke fellesskapet, var å skape et stort, felles indre torg. Vi var opptatt av at bygget skulle være inkluderende og inviterende for de ulike brukergruppene. Derfor valgte vi å legge den mest inkluderende funksjonen av alle, nemlig biblioteket, på husets mest eksponerte hjørne ut mot Åsanes mest sentrale byrom. Huset er organisert slik at ulike brukergrupper møtes, i torget, i amfiet, på broene, i kantinen og i biblioteket. Siktlinjer gjør at man fra torget kan se alle elevenes aktivitet oppover i etasjene – og inn i verkstedene, sier Lille-Langøy.

En bydel med store kjøpesentre og mye biltrafikk
Åsane som bydel har lenge vært preget av store kjøpesentre, mye biltrafikk og mange parkeringsplasser.

– Endelig får vi en ny møteplass som urbaniserer og skaper liv på bakkeplan for Åsanes over 41.000 innbyggere. Et bygg for mennesker i alle aldersgrupper, der du treffer eldre pensjonister, skoleelever, barnehagebarn og kunstnere i en herlig blanding. Et bygg som fremmer trygghet, sikkerhet og inkludering. Hjørnesteinen skal fylles med kunnskap, læring, håndverk og kultur. Et bygg som lever fra morgen til kveld, alle dager, sier Marlies Lekven.

Hun sier kulturhuset fronter byen vakkert, med ornamentikk i gull, og store glassfasader som gir innsyn. Hovedinngangen kobler innvendig torg med et fremtidig utvendig torg. Rett utenfor er det bygget en spesiell sykkelparkering kledd i grønt. Verkstedene til yrkesfagene har fått bestandig teglfasade. Skolen i 3. og 4. etasje har vedlikeholdsfri trefasade. Kantinen og kafé har glassfasader mot det grønne i syd.

– Det er skapt atkomstplass og uteplasser med ulik karakter, aktivitetstilbud og kunst. Bygget tar miljøutfordringene på alvor, og er oppført som BREEAM Excellent, baserer seg på atkomst med kollektivtransport og tilbyr mange sykkelparkeringer både innendørs og utendørs, sier Marlies Lekven.

Fikk til 93 prosent sorteringsgrad under bygging
Ifølge Ole Vidar Moberg hos Ragn-Sells, var det mulig å få til 93 prosent sorteringsgrad gjennom god planlegging mellom dem og kunden, slik at kontainere i riktige størrelser, til de rette fraksjonene, ble plassert på rett plass.

– Rapportene vi lagde for Constructa på gjenvinnings- og sorteringsgraden, ga viktig informasjon om hva overskytende materialer gikk til, og som bidrar til en grønnere industri, med mindre svinn, sier Moberg, som er salgssjef for Ragn-Sells Region Vest.

God logistikk rundt tømming og bytting ga høy sorteringsgrad og mer kontroll på avfallsfraksjonene. Han sier mange tenker at avfallsbransjen hovedsakelig håndterer «søppel».

– Men egentlig bør man ikke kalle avfall for søppel, for avfall er ressurser. Det gir mange nye råvarer og bør inngå i et sirkulært kretsløp. De viktigste fraksjonene å sortere på større byggeprosjekter er trevirke, papp, jern og metaller, forurensede masser, gips, mineralull-isolasjon og blandet avfall til sortering. Alt dette gjenvinnes enten som energi eller går tilbake til næringskjeden, sier han.

BIM gjorde det enklere å planlegge og visualisere
Prosjektleder Erik Sohlberg i Constructa Entreprenør, forteller at BIM ble benyttet i forprosjektet, prosjekteringen, planleggingen og under bygging.

– BIM har vært et godt verktøy i planleggingen av prosjektet, samtidig som det gir et bedre innblikk og visuell forståelse av bygget for byggherren og brukerne. Med mange kompliserte elementer og nødvendigheter, var bruk av BIM viktig for fremdriftsplanleggingen av prosjektet. Dette ble tatt videre til 4D-simulering hvor vi koblet 3D-modellen med fremdriftsplanen. Visualiseringseffekten ved bruk av BIM er nyttig for alle parter i prosjektet. Modellen ble også benyttet som arbeidsunderlag for de tekniske fagene, sier Sohlberg.

En av de største utfordringene for entreprenøren under bygging, var å skaffe ulik tilkomst på flere deler av tomten, siden eksisterende skole var i bruk da prosjektet startet. Løsningen ble en god fremdriftsplanlegging og styring med tett oppfølging.

– I tillegg har flere spesialleveranser for de ulike brukerne skapt ekstra logistikk. Det klarte vi holde kontroll på med tett dialog med brukere og leverandører. Kombinasjonen av lokaler for både skole og kulturliv, innebar blant annet strenge krav til lyd og akustikk. Gode detaljer og kontroll med utførelse var viktig for å ivareta kravene, sier Sohlberg.

Prosjektleder hos Vestland fylkeskommune, Gunnar Hemre Ringheim, sier den nye storstua kommer til å gi Åsane et betydelig løft på flere måter.

– Vi tror det nye flerbrukshuset vil gi glede til veldig mange mennesker, på grunn av de mange ulike funksjonene samlet i et bygg, sier han.