fredag, oktober 18, 2019
 



Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart



PropTech Bergen er et rehabiliteringsprosjekt med ambisjoner. Stikkord er smart, bærekraftig, gjenbruk, trådløs eiendomsteknologi, «living lab» og nye måter å jobbe på.

Tommy Hagenes fra Energy Control AS og Roar Smelhus fra 6CST samarbeider i rehabiliteringsprosjektet PropTech Bergen, en kombinasjon av co-work og PropTech. Næringsbygget fungerer som en «living lab», blant annet med testing av trådløs eiendomsteknologi.


Norge har mange små næringsbygg. Ifølge Hagenes skal det ikke mye til for å gjøre et lite næringsbygg smart. Første punkt er å kun bruke energi når det trengs. Da må man vekk fra kalenderstyring og la sensorer fortelle når det er folk til stede. Det viktigste er å sørge for godt klima og god luft når folk er på jobb. Ellers kan bygget være i standby modus.

– 80 % av bygg står uten styring i dag. Jeg er ikke overrasket over at man kan spare opptil 40 % med skikkelig styring, sier Hagenes.

Teknologien finnes
Først må man hente inn informasjon fra eksisterende systemer og supplere med sensorikk der det trengs. Det finnes en jungel av sensorer, så det er viktig med en god plan og å velge formålstjenlige sensorer.

– Vi har en masse trådløse varmeovner, de har stått der lenge og varmer basert på kalenderen. De snakker heller ikke med ventilasjon eller kjøling. Vi prøver å få dem til å snakke med resten. Vi har «hackaton» der vi prøver å hente ut informasjon. Da kaster vi ikke brukbare ovner, forteller Hagenes.

Man må selvfølgelig se hvert tilfelle an, men han er overbevist om at trådløs teknologi er tingen. Selv i nye bygg trekkes det kilometervis med kabel. Med trådløse løsninger blir det lettere å gjøre endringer for nye leietakere.
– Begrensningene er ikke lenger teknologien. Teknologien er der, slår Hagenes fast, men understreker at målet ikke er at det skal være fullspekket med teknologi.

Data må deles
Man må ha en overordnet strategi på datainnsamling der alt går til en datasjø. Når man supplerer med sensorikk og nytt utstyr er det også viktig med åpne protokoller. Data fra sensorer skal videre til andre systemer som lys, ventilasjon og varme.

Dobbelt utstyr er ikke uvanlig. Ikke bare er det dyrt, men man risikerer å både varme og kjøle samtidig. Rehabilitering kan derfor innebære å kutte ut komponenter.

Videre har eldre styringssystemer med gamle protokoller ofte sikkerhetshull.

– Vi konverterer de gamle testanleggene, vi får de ut i skyen vår på en trygg og sikker måte, forklarer Hagenes, noe som viser at idéen fungerer selv med et tradisjonelt system.

– Vi anbefaler ikke å kaste det som virker. De dataene som er i bygningsmassen er gull verdt.

Smart og bærekraftig
– Når vi går inn i et bygg, forventer vi at også bygget er smart. Vi forventer at det skal spille med oss og tilpasse seg etter brukeren, sier Smelhus, som mener det smarte og bærekraftige henger sammen.

– Det vi prøver å gjøre her er sirkulær økonomi, gjenbruk. Vi ser at det vi kan gjøre smart, det gjør vi. Man trenger ikke bruke penger på det som ikke behøver å byttes ut. Vi bruker mindre penger og setter i stand det som allerede er der.

Imens står mange bygg tomme. Løsningen kan være litt annerledes bruk med co-work og kortreist arbeid.
– Det er en stor samfunnsutfordring, vi ser stadig mer tomme arealer i sentrum, påpeker Smelhus.
Høye leiepriser skyver virksomheter vekk. Men med smarte bygg og gjenbruksløsninger kan start-ups og frilansere finne rimelige lokaler og øke overlevelsesevnen.

Vil innovere
– Vi vet at 80 % av dagens byggmasse skal bestå i 2050. Hvis man skal bytte all teknologien i alle disse byggene, så vil det kreve store investeringer, påpeker Smelhus.

– Vi gjør det også for å spare energi i det skiftet som vi er inne i. Det er rett og slett et samfunnsansvar. Byggebransjen står for cirka 40 % av klimagassutslippene.

– Bransjen jobber veldig tradisjonelt. Vi ønsker å heve ambisjonene. Vi ønsker å skape interesse, å teste ny teknologi. Vi ønsker at det skal være åpent og transparent i bransjen. Vi ser at vi trenger den testarenaen for å innovere. Nå er det opp til bransjen å bruke det, oppfordrer han.




smarthus.jpg

Sammensetning på norske byggeplasser er i endring
Fersk statistikk fra HMS-kortene viser at de alle fleste som jobber på norske byggeplasser kommer fra Norge eller våre nærmeste naboland. – Våre ... les mer
God butikk å tenke miljø
Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg ... les mer


Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden
Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig ... les mer
Etterslep av vedlikehold i kommunene
Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel ... les mer


Positive utsikter for byggenæringen
– Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr ... les mer
Digitale byggesøknader godkjennes av kommunene
Programvareleverandøren og byggesaksspesialisten Holte har konsesjon til å utvikle digitale løsninger for byggesøknader på plattformen Fellestjenester ... les mer

Det gjelder å være enda smartere
– Det begynner å bli ganske mange byer og kommuner som gjerne vil kalle seg «smarte». Det er vel og bra, men da må man bruke felles standarder som ... les mer
Satser på ny batteriteknologi
Med 1,4 millioner i Enova-støtte reises tjue leiligheter utenfor Steinkjer i Trøndelag. Opptil 80 prosent av leilighetenes energi vil komme fra ... les mer

Bygg smart for gjenbruk
Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med ... les mer
Byggebransjen vil møte sterkere krav
– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre ... les mer

Trengs det en regelendring for rehabilitering?
– Det er mulig det trengs andre og tydeligere regler når det gjelder rehabilitering. Derfor synes jeg at det er behov for å utrede dette spørsmålet ... les mer
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning
Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.
les mer




Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kom...
Hvordan gjøre et eksisterende bygg smart

Landskapsarkitekters bidrag til det grønne skiftet
Byggebransjen må rekruttere flere kvinner og bl...

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst
Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Boligprodusentene engasjerer studenter for å st...
Boligpolitikk med uheldige utslag

Det europeiske markedet bedres for arkitekter
Regjeringen digitaliserer bolighandelen

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden
100 år med landskapsarkitektur

Byggenæringen passerer 500 milliarder
Ny boliglov vedtatt: -Nå blir det vanskelig å s...

Boligsalget 12% ned i mai
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Bjørlien skole er "Årets skolebygg 2019"
Årets boligprosjekter er kåret

 
 
 
 

 Fylketbygges.no, Vikebuktvegen 17, 6392 Vikebukt
Org.nr. NO 898072622 MVA, Tlf.: 466 13 489
E-postadresse: frisvoll@gmail.com
Ansvarlig redaktør: Odd Einar Frisvoll


(C) Fylket bygges - produsert med ROW fra Ramvik AS - ramvik.no